Lithops: stellguide

En plante som følger sin egen kalender

Lithops kommer fra de tørre delene av det sørlige Afrika, særlig Sør-Afrika og Namibia, der det faller lite regn. Hver plante er et par tykke, sammenvokste blader formet som en omvendt kjegle, med en sprekk over toppen og nesten ingen stengel. I naturen sitter de nesten i flukt med bakken og ligner småstein. Bladene lagrer nok vann til flere måneder, og en plante kan leve i 40 år eller mer.

Årssyklusen avgjør alt. Etter blomstringen begynner et nytt bladpar å dannes inni det gamle. Gjennom vinteren og våren henter planten vann og næring fra de gamle bladene, som skrumper til en papirtynn hinne mens det nye paret presser seg ut gjennom sprekken. Vanning i denne tiden holder de gamle bladene i live og forstyrrer skiftet. For mye vann er hovedgrunnen til at lithops dør. Haworthia, en annen liten sørafrikansk sukkulent, er langt mer tilgivende når det gjelder vann.

Prestekrageliknende gule, hvite eller lyst oransje blomster kommer fram fra sprekken, mest om høsten, og åpner seg på solrike ettermiddager. Med årene kan en plante dele seg til en liten klynge av hoder. Du kan løfte opp en klynge og forsiktig dele den, eller dyrke nye planter fra frø, som kan blomstre etter tre eller fire år.

Følg planten, ikke kalenderen. Om vinteren og våren, mens det nye paret vokser og det gamle skrumper, skal den ikke ha vann i det hele tatt. Når de gamle bladene har tørket inn til en papirtynn hinne, vanligvis sent på våren, kan du begynne å vanne. I den varmeste delen av sommeren hviler den, så vann svært sparsomt eller ikke i det hele tatt. Hvis den skrumper mye da, gi akkurat nok til å fukte den øverste centimeteren av jorden. Vann mer regelmessig fra sensommeren, når sprekken begynner å åpne seg, og inn i høsten. Slutt når blomstringen er over.

Når du vanner, gjennomfukter du jorden og lar den tørke helt ut, noe som kan ta en til to uker, og venter noen dager til før du vanner igjen. Vann om morgenen. Er du i tvil, så ikke vann. Litt rynker er normalt når de gamle bladene brukes opp eller planten hviler. Blader som blir gule, myke eller bløte, eller en plante som sprekker, betyr at den har fått for mye vann.

Gi den så mye lys du kan. Fire til fem timer direkte morgensol med litt skygge om ettermiddagen er ideelt, og et sørvendt vindu er best. Et østvendt vindu uten noe i veien går også. I for lite lys strekker den seg, lener seg, blir grønnere og mister tegningene. Flytt en plante gradvis til sterkere sol så den ikke blir svidd.

Gjødsle sparsomt og bare mens den vokser. En nitrogenfattig, kaliumrik gjødsel i halv styrke noen ganger i vekstsesongen er nok. Ikke gjødsle mens den hviler eller mens de nye bladene dannes.

Den vokser best ved rundt 18 til 27 °C. Den tåler varme godt så lenge luften beveger seg, men den må aldri fryse, så hold den over 5 °C. En kjølig, lys vinduskarm om vinteren passer den mens den holdes tørr.

Den trenger ikke ekstra luftfuktighet. Den kommer fra tørre områder, og vanlig tørr romluft passer den. Det er ikke nødvendig å dusje den. God luftsirkulasjon hjelper, særlig i varmt vær.