Stell
Slik steller du Fuksia
Behandle fuksia som en potteplante ute. Gi sol til halvskygge, fruktbar, veldrenert jord og beskyttelse mot frost.
Sjekk dette først
Sjekk beholderen etter vanning og se på den nye veksten. Frost kan drepe skudd over bakken selv om røttene overlever. Undersøk for bladlus eller fuksiagallmidd før du kaller en bladforandring sykdom.
Hold potten i halvskygge eller lun sol, vann uten å la den bli vannmettet og flytt den til frostbeskyttelse før kaldt vær.
Dette er fortsatt usikkert Stell ute er etablert for denne arten, mens regelmessig gjødsling i potte er dokumentert for fuksiahybrider eller nærstående former. Det finnes ikke noe nøyaktig innendørs temperaturområde eller en artsspesifikk trygghetsklassifisering.
Lys og temperatur
Fuksiaarten beskrives i sol til halvskygge. Potterådet anbefaler halvskygge og ly mot varm sol, men plassering i et innendørs vindu er ikke artsspesifikk.
RHS gir arten hardførhetsklasse H4, mens NCSU beskriver røtter som kan overleve med dekke selv når frost dreper skuddene. Dette er utendørs hardførhetsråd, ikke et temperaturområde inne.
Vanning, drenering og ompotting
Hold vekstmediet jevnt vannet i aktiv vekst og la overflødig vann renne ut. Ikke la beholderen stå vannmettet.
Bruk fruktbar, humusrik og veldrenert jord. Potterådene krever også et organisk, veldrenert medium, men fastsetter ingen nøyaktig oppskrift eller ompottingsintervall for denne arten.
Gjødsling i vekstperioden
Regelmessig gjødsling er beskrevet for fuksia i potte under aktiv vekst. Rådet kommer fra en hybrid- eller generell potteguide, ikke en nøyaktig rytme for denne arten.
Vanlige synlige problemer
Undersøk for bladlus, fuksiagalmmidd, tege og vinsnutebille, samt fuksiarust, gråskimmel og honningsopp. Dette er spor for undersøkelse og ikke en innendørs diagnose.
Trygghet for kjæledyr
Trygghet for kjæledyr er ukjent for Fuchsia magellanica. Fuchsia triphylla er en annen art, så dens klassifisering fastsetter ikke en for denne planten.
Opplysninger om kjæledyrsikkerhet for planter i katalogen bygger, der de finnes, på referansedata fra ASPCA. De er veiledende og erstatter ikke råd fra veterinær.